Bare litt sliten...

Jeg innrømmer det glatt, ja, jeg legger meg faktisk flat! Iallefall så flat som en melkehvit tjukkas kan legge seg. Det er ikke bra å blogge så lite som jeg har gjort i det siste, men alt annet har lagt beslag på min tid. I tillegg så er jeg så sliten så sliten om dagen, uten å ane hvorfor jeg ikke har krefter. Da er det ikke enkelt å bidra med et smil i hverdagen, eller et tupp i ræva til dem som fortjener akkurat det. Nok om det. Jeg skal ikke beklage meg, for som min far maler'n sier; "i selvmedlidenhetens dype pøl kan ingen svømme". Det er noen sannhetens ord fra en aldrende mann, som har lært meg mye opp gjennom årene.

Jeg satte meg for en tid tilbake et mål om å stadig vende tilbake med ord og uttrykk som var på vei ut av vårt vokabular. Jeg bomma grovt i forhold til begrepet "stadig". Selvfølgelig har jo dette noe med hvordan man ser på tiden som går, men som sagt, jeg har ikke skrevet et ord siden 18. november, og den almenne leser har trolig rukket å lese Doppler opp til flere ganger etter den tid.

For å gjøre slutt på svadaen, så skal jeg prøve å gå inn på dagens ord. Mange mennesker vil kanskje føle seg litt støtt av dette ordet, og tenke; Jøss, for en gris, FOR EN FORBANNA GRIS! Joda, det kan nok stemme det, men det er som alle gutta som kjører søppel svarer når de blir konfrontert med jobben sin; "det er en drittjobb, men noen må jo gjørra'n". Det er like greit å hoppe idet. Dagens ord er:

Danglebær - Enkelte yngre mennesker vil nok tenke seg litt om nå, og spørre seg selv; "er det ikke det vi spiser med fløte på på sommer'n a?" Svaret er NEI! Du har forhåpentligvis aldri satt til livs en porsjon danglebær med fløte. Om du så har gjort det, så ser jeg gjerne at du holder historien for deg selv. Det vil bare være overskuddsinformasjon for den gemene hop. Jeg er kanskje litt kjapp nå. Jeg har aldri smakt på danglebær, ei heller sett ett knippe velmodne bær av dette slaget. Av den grunn så kan jeg ikke uttale meg om hverken form, farge eller smak. På den andre siden så var det heller ikke det jeg skulle definere. Jeg skal kun prøve å gi verden en pekepinn på hva danglebær er for noe rart.

Ja, hva er egentlig danglebær? Som ung lærte jeg verset; "Harru bæsja, harru prompa, harru danglebææær i rompa". Verset taler for seg selv. Danglebær hører anusregionen til, og egner seg definitivt ikke til mat eller dessert. Ergo, ikke spis det om du skulle bli tilbudt disse bærene. Når det gjelder definisjonen, kan dette virke noe uklart, og jeg innrømmer at jeg trenger hjelp fra allmenheten på dette punktet. Saken er den at enkeltpersoner definerer fenomenet som hemorider. Jeg er noget uenig i dette. Jeg vil nok heller strekke disse bærene til å være noe som gror til i et uvasket asle (jeg advarte mot at dette kom til å bli drøy kost!). Av den grunn så vil jeg ikke utdype dette noe mer, og overlater det til deg som en til nå lykkelig leser å se for deg "bildene", og definere selv. Dette er ikke mitt felt. Uansett så vil jeg igjen advare; IKKE SPIS DANGLEBÆR UNDER NOEN OMSTENDIGHET, DET ER TROLIG HVERKEN SUNDT, TRYGT ELLER VELSMAKENDE.

Dette var vel strengt tatt et ord som trygt kan forlate vår verden, tenker vel mange. Er det virkelig det? Skal vi liksom bare fjerne ord fordi vi ikke liker dem, eller fordi vi sliter med å definere dem? Neida, det skal vi da selvfølgelig ikke. Vi kan ha ordet på hylla, vi, og så kan vi rett og slett håpe på at dette dreier seg om et ord vi kun drar fram når vi i fylla unisont stemmer i; Harru bæsja, harru prompa, harru danglebær i rompa - kom og lukt, kom og kjenn - før rompa gror igjen, HOY!