Tilbake fra taushet...

De siste ukene har jeg ikke akkurat vært plaget av skrivekløe. Faktisk så har motivasjonen for det meste hverdagen bringer vært lik null i en periode. Hvorfor? Vel, i noen land i verden kan man faktisk bli arrestert for å bli brakt til taushet. I andre land igjen, kan man "bare" få føle at ikke alt er som det skal når man sier sin oppriktige mening på feil plasser. Her i Norge, derimot, kan man slippe unna med en liten reprimande og en veiledning når man legger ut med noe "upassende"... Selv er jeg for et fritt ord, så lenge det ikke støter enkeltmennesker direkte, og så lenge forfatteren ikke er anonym.

Det var dagens alvorsord. Omsider tenkte jeg å legge ut et nytt ord som verden er i ferd med å glemme. Jeg har ei hel bøtte med sånne ord, etter at jeg har søkt i mitt eget hjernearkiv og blant de tips jeg har fått. Dagens ord er jeg usikker på hvor stammer fra. Ikke er det et ord jeg selv har benyttet i særlig grad, men det behøver ikke å bety at det ikke har sin rettmessige plass i vårt vokabular. Det kan skrives tjukke bøker om alle ord jeg ikke kan noe om! Allikevel så skal jeg prøve å finne ut av dette merkverdige ordet.

"Grunker" - For å gjøre det klinkende klart med en gang; Dette ordet MÅ skrives i flertallsform. Det finnes ikke én "grunk". Enten så har man noen grunker på lur, eller så har man ikke noen grunker. Så enkelt er det faktisk! Grunker er et betalingsmiddel, nærmere bestemt noen småmynter. Man har ikke, etter min oppfatning, mer enn til trikken hjem når man opererer med noen grunker i lomma. Det kan være tøft å leve på et stadie hvor dette er tilfelle. Når man er på grunkestadiet så er man rimelig blakk, for å si det på den måten. Dog, er man innehaver av iallefall noen grunker, så har man til en kopp kaffe eller som sagt trikken hjem. Ved bruk av disse grunkene på de rette stedene (jeg føler personlig at spilleautomater, kanskje med unntak av de gode gamle knipsekassene, ikke er de såkalte "rette stedene") kan man faktisk oppnå mye spennende. Over en kopp kaffe kan man treffe nye mennesker som har med seg et og annet i sin "ryggsekk", og man observere livet på en måte man ikke får ved å sette seg på trikken hjem. Kanskje treffer man livets kjærlighet ved å ofre de siste grunkene sine på en kopp kaffe? Kanskje dukker det opp et tilbud man aldri ville fått oppleve om man hadde sylta ned sine siste grunker og gått hjem? Kanskje fører bruken av de siste grunkene til at man bare rett og slett får en god dag og kan legge seg til å sove med et smil om munnen. Mulighetene er mange, det er bare å gripe dem når de byr seg.

Det finnes som kjent ikke lommer i likskjorta, så moralen er at om du har betalt regningene dine eller ei, og du kun har noen lusne grunker til en kopp kaffe... Bruk dem på nettopp det! De lusne grunkene som ikke er verdt noe for de fleste i vårt ganske land, kan faktisk være med å snu livet ditt til noe bedre. JUST USE IT!