Det er gøy å ha det gøy!

Faktisk så tror jeg de aller fleste mennesker er hjertens enige med meg i at det er svært moro å ha det gøy. Når det er sagt så veit jeg jo at det finnes tusner og atter tusner som ikke evner å ha det gøy i det heletatt, men jeg inbiller meg jo at ikke en gang de menneskene kan nekte for at det er ganske ok å ha det moro. Det er mange forskjellige former for gøyale saker man kan bedrive. Noen synes foreksempel at det er sabla morsomt å spille i korps. Jeg, derimot, har ingen forståelse for mennesker som ikler seg en uniform jeg ikke hadde ønsket å bli observert dau i, og masjerer avgårde mens de blåser av full kraft i et horninstrument. Noen synes at dette er gøy, så da må jeg bare akseptere det, men de må ikke på noen måte se for seg at jeg handler meg et ronkehorn og masjerer rundt i Drammens gater for å dele disse menneskenes glede! Derimot så finnes det andre ting som jeg synes er VELDIG gøy. Det finnes faktisk mange ting, men jeg kan jo ikke trekke frem ord som "fotball", "innebandy" eller "selskapsliv" når denne spalte skal handle om ord som er på vei ut av vårt daglige språk. Derfor så må jeg igjen gå tilbake til min barndom for å plukke fram noe jeg fortsatt tror jeg ville funnet ulidelig artig, nemlig;

"Kængle" - I all verden, vil nok noen si. Denne tykkfalne brølapen kommer jammen meg med mye rart. Joda, det stemmer det. For å gjøre det helt klart med en gang; dette er ikke en aktivitet man bør prøve seg på, og enda mindre noe man bør innvie et barn i.

Denne hobbyen kan virke underlig på mange mennesker, og det skal sies at jeg har lagt den på hylla for mange år siden. Jeg tror faktisk jeg med hånda på hjerte kan si at verken jeg eller noen i min omgangskrets har kængla på snart tjue år! Dette til tross for at kængling er gøy. Når man skal kængle, så er riktig fottøy en forutsettning. Skotøy som sherokser og cowboystøvler er faktisk det eneste som duger når man skal kængle. Man må heller ikke glemme at kængling KUN kan foregå på vinterstid, når veiene har et solid snødekke. Kængling er i seg selv en risikosport, og man kan tenke seg hva bar asfalt kan gjøre med en kængler. Å kængle handler om å stå klar ved en bussholdeplass, for så å sette fart i det bussen forlater plassen. Det er viktig at man observerer sjåføren slik at han eller hun ikke ser oss som kængler i det vi henger oss på bakpå bussen. Er man riktig heldige, kan man kængle riktig så langt, faktisk helt fra Fjell og ned til by'n på riktig gode snødager. Det mest vanlige innenfor denne aktiviteten var allikevel å kængle fra toppen av Fjell og ned til Fjell skole, for så å vente til neste buss kom. Faktisk så kunne det til tider være aktuelt å spleise på bussbillett til en av gutta, sånn at vi var sikre på at bussen stoppet ved skolen. Deretter så bar det rundt Fjell med fem til ti skrålende guttunger hengende bak på rødbussen. Det var sjelden at alle kom seg helt rundt, og det gav god status i gjengen å holde seg på hele veien.

Jeg skal ikke oppfordre noen til å prøve denne leken. Den er direkte farlig, til tross for at jeg ikke kan huske at noen av mine venner noen gang ble skadet. På den andre siden så er det viktig at denne hobbyen kommer frem i lyset. Om man ikke skulle trives i læreryrket, så er mulighetene gode for at i allefall noen av dere går hen og blir bussjåfører, eller hva Ole? Ser dere da en guttegjeng iført sherokser eller cowboystøvler, så pass godt på i speilet. Dette er sannsyneligvis en gjeng som ikke har til hensikt å betale for å få sitte på helt hjem...