Vaktmester'n

Etter nitidig arbeid med matematikk er jeg egentlig møkklei alt som har med skriverier å gjøre. Men blogger er til for å oppdateres, og min er intet unntak.
Jeg lurte litt på hvilket ord jeg skulle ta en nærmere titt på i dag. I og med at jeg har en del ord på lista mi, kan det jo bli vanskelig å velge. En artig ting er jo at det dukker opp mange merkelige hendelser fra fortiden når man leter etter ord man ikke har brukt på mange mange år. Ordet for dagen er ikke et ord jeg har brukt mye. Jeg plukket det faktisk opp under et fuktig lag for en del år tilbake. Sant og si så var det vel kun ett fuktig lag på Fjell i de årene, men det er vel en helt annen historie... Dagens ord er snappet fra en eldre, tørst kar som kun gikk under navnet "vaktmester'n". Når sant skal sies, så etterlot ikke "Vaktmester'n" på Fjell seg mye av jordisk gods når han pakket snippesken sin for siste reis. Det han derimot etterlot seg, det var en god del minner, og ikke minst ordet:

"Børje" - Mange vil nok tenke nå; "Børje, ja... Han må vel være svensk. Sikkert det egentlige navnet til vaktmester'n". Som så ofte sagt før, sikkert er et veldig usikkert begrep. Alle som trodde at vaktmester'n på Fjell var en skamtørst svenske ved navn Børje, har tatt grundig feil. Jovist var mannen tørst, det var vel det som tilslutt gjorde sånn at han sluttet som vaktmester. Uansett, av svært mange nasjonaliteter på Fjell, var jeg blant de få med svenskeblod i årene (hadde egentlig aldri tenkt til å innrømme akkurat det), og ei heller hadde vi noen gang folk ved navn Børje i våre rekker. Å "børje" handler rett og slett om å låne. Jeg oppfatter det kanskje mer som rein kriting, da fortrinnsvis kriting av hjemmelagde gjærprodukter og andre fetevarer. En ting skal sies; Om du skal børje ei flaske eller ei pakke tobakk, så stikk alltid innom samme person så fort trygda kommer den tjuende. Da er du rimelig trygg på å ikke få altfor mye pes neste gang du står litt vindskeiv og tørst utafor C-oppgangen for å få børja ei flaske med blankt.