Grammatikkens forunderlige verden

Omsider er grammatikkjøret over for denne gang, og vi kan alle som en begynne å fordøye det stoffet vi har blitt pumpet fulle av denne uka. I disse dagene har det for meg åpnet seg en verden som jeg viste fantes, men som jeg egentlig aldri har brydd meg nevneverdig om. Noen av mine tanker rundt dette stoffet vil jeg nå prøve å dele med dere her på bloggen min.

Fremmedord er vel kanskje første stikkordet her. Sjelden har fremmedordboka vært brukt så flittig. Ikke det at våre lærebøker ikke forklarer utdypende nok, men man trenger gjerne én kilde til for å få aha-opplevelsen, for så igjen å bedre forståelsen av det man leser. Ord som "transkripsjon", "setningsekvivalent","intonasjonsenheter" og "determinativer" er ikke ord jeg har naturlig i min dagligtale, men det skal det vist åpenbart bli en forandring på. Hodet mitt jobber i allefall så godt det kan, og sakene fester seg nok sakte men sikkert.

Ved hjelp av boka "Grammatikken i bruk" og Hildegunns forelesninger, har vi denne uka fått et innblikk i hvordan fonetikken og fonologien fungerer. Jeg har ved hjelp av forelesningene fått en økt forståelse for temaet, i og med at teori har blitt vist i praksis (tekst kontra lyd). Jeg vil påstå at jeg har fått øynene opp for det problemet mange barn kan ha, med tanke på å klare å skille enkelte ord fra hverandre (fonemer), og dermed også de problemene som oppstår i forhold til det å tolke de ord og setninger som kommer for dagen. Dette er kanskje spesielt et problem som oppstår hos barn med en annen språklig bakgrunn enn norsk. Det første som møter barnet i denne verden er faktisk lydene, og det er også lyden eller "det talte ord" som utgjør de første stegene på veien mot skriftspråket. På den andre siden har jeg fått et helt annet inntrykk av hvor vanskelig veien kan være for et barn som skal lære seg å skrive, i forhold til mine tidligere tanker rundt temaet. Veien fra det frie talespråket til det normerte skriftspråket kan synes lang, og jeg vil igjen vise til barn med en annen språklig bakgrunn enn norsk, da for eksempel tyrkisk, hvor det skriftlige språket er mer fonologisk

Den veien mot ortografisk lesning som vi som lærere bidrar til å skape, er kanskje den viktigste i et barns liv. Gode lese- og skrivekunnskaper vil generere til økt leseaktivitet, og videre til en spennende skattejakt i all verdens litterære skattkamre. Det er i nettopp denne verdenen vi alle finner svar, nærmest sagt på hva vi enn søker. Her vil både barn og voksne til enhver tid utvikle sitt ordforråd, og sine lese- og skriveferdigheter. Hver bok er ikke bare en liten verden i seg selv, men også en kilde til kunnskap og forståelse. Lesing, og ikke minst lek med ord, kan være artig og spennende, men det er svært viktig at barnet får en følelse av mestring. Med god tid til det enkelte individ, sterk faglig dyktighet og en solid vilje til å lykkes i arbeidet, kan vi som fremtidens lærere bidra til å gjøre barns vei til lærdom og innsikt en god del kortere.